Virksomhetsarkitektur, eller Enterprise Architecture, tar for seg hvordan en virksomhet og dens IT-teknologi henger sammen. I denne bloggposten gir jeg en beskrivelse av hva som er viktig for å lykkes med dette.
De viktigste aspektene ved virksomhetsarkitektur er de som viser sammenhengen mellom ulike perspektiver: hvilke systemer som lagrer hvilken informasjon, hvilke applikasjoner som er involvert i hvilke prosesser osv.
Virksomhetsarkitektur handler om forretningsprosesser, informasjon, applikasjoner, tjenester/integrasjoner ,teknologi og infrastruktur, drift og sikkerhet.
Hvorfor virksomhetsarkitektur?
Et viktig spørsmål er: Hvorfor skal vi definere en virksomhetsarkitektur? Det er mange gode grunner til det. En solid og gjennomtenkt virksomhetsarkitektur bidrar til å samordne informasjon, gjøre håndtering av den informasjonen enklere, det blir enklere å automatisere de riktige prosessene og det går raskere å anskaffe og integrere nye applikasjoner.
Et viktig aspekt ved virksomhetsarkitektur er at du sikrer at nye systemer og applikasjoner passer til eksisterende infrastruktur, og dermed kan du fokusere på å tilpasse IT-investeringer til faktiske forretningsmessige behov, på tvers av prosjekter og forretningsenheter.
Hvilke gevinster?
Å kartlegge virksomhetsarkitekturen og definere et målbilde på en skikkelig måte gir mange gevinster. Man unngår duplisering av informasjon, innhold og funksjonalitet, og man får applikasjoner som i høyere grad er integrert og systemer som snakker sammen.
Datakvaliteten øker og man henter ut gevinster i form av økt effektivitet og produktivitet. Man får også gjenbrukt funksjonalitet istedenfor å finne opp hjulet gang på gang.
Hvordan gjøres det?
Et virksomhetsarkitekturprosjekt må være i tråd med forretningsstrategien, og derfor får vi gjerne de fasene vi ser i figuren under.
De to viktigste rammeverkene innen virksomhetsarkitektur er:
En typisk utfordring her er at en organisasjon begynner å ta i bruk enten TOGAF eller Zachman, uten å se sammenhengen mellom de to. Ingen av de to rammeverkene gir et komplett svar på hvordan man praktisk og pragmatisk får definert et målbilde for virksomhetsarkitektur. Svaret på denne utfordringen er å fokusere på ulike abstraksjonsnivåer og perspektiver i ulike iterasjoner, og konkretisere hvilke mest sentrale arkitekturartefakter som skal leveres i hver aktivitet.
Figuren over fremhever noen av de mest sentrale konkrete arkitekturartefaktene som bør produseres i de arkitekturtunge aktivitetene i TOGAF-rammeverket. Eksempler:
- businessarkitektur: prosesslandskapet detaljeres til prosessmodeller i senere iterasjoner
- informasjonsarkitektur: den konseptuelle informasjonsmodellen detaljeres innen de mest aktuelle informasjonsdomenene i senere iterasjoner
Virksomhetsarkitektur og SOA
SOA (Service Oriented Architecture) er fortsatt en populær retning innen IT-arkitektur, fordi det ofte gjør skillet mellom forretning og IT mer håndterbart. Typiske gevinster man ønsker å oppnå med SOA er:
- gjenbrukbare funksjonelle enheter på tvers av forretningsenheter og prosjekter
- raskere prosessimplementering
- mer fleksibilitet i forhold til forretningsmodell
Her er det viktig å huske at forretningen gir føringer til virksomhetsarkitektur, virksomhetsarkitektur gir føringer til tjenesteorientert arkitektur, som igjen gir føringer til virksomhetsbred integrasjon. Ulike arkitekturperspektiver og arkitekturartefakter på virksomhetsnivå må derfor bidra til bedre utnyttelse av mulighetene i en tjenesteorientert arkitektur.
Målet er å lage de riktige tjenestene, og gjøre de tjenestene gode:
Å lykkes med virksomhetsarkitektur
Virksomhetsarkitektur, eller Enterprise Architecture, tar for seg hvordan en virksomhet og dens IT-teknologi henger sammen. I denne bloggposten gir jeg en beskrivelse av hva som er viktig for å lykkes med dette.
De viktigste aspektene ved virksomhetsarkitektur er de som viser sammenhengen mellom ulike perspektiver: hvilke systemer som lagrer hvilken informasjon, hvilke applikasjoner som er involvert i hvilke prosesser osv.
Virksomhetsarkitektur handler om forretningsprosesser, informasjon, applikasjoner, tjenester/integrasjoner ,teknologi og infrastruktur, drift og sikkerhet.
Hvorfor virksomhetsarkitektur?
Et viktig spørsmål er: Hvorfor skal vi definere en virksomhetsarkitektur? Det er mange gode grunner til det. En solid og gjennomtenkt virksomhetsarkitektur bidrar til å samordne informasjon, gjøre håndtering av den informasjonen enklere, det blir enklere å automatisere de riktige prosessene og det går raskere å anskaffe og integrere nye applikasjoner.
Et viktig aspekt ved virksomhetsarkitektur er at du sikrer at nye systemer og applikasjoner passer til eksisterende infrastruktur, og dermed kan du fokusere på å tilpasse IT-investeringer til faktiske forretningsmessige behov, på tvers av prosjekter og forretningsenheter.
Hvilke gevinster?
Å kartlegge virksomhetsarkitekturen og definere et målbilde på en skikkelig måte gir mange gevinster. Man unngår duplisering av informasjon, innhold og funksjonalitet, og man får applikasjoner som i høyere grad er integrert og systemer som snakker sammen.
Datakvaliteten øker og man henter ut gevinster i form av økt effektivitet og produktivitet. Man får også gjenbrukt funksjonalitet istedenfor å finne opp hjulet gang på gang.
Hvordan gjøres det?
Et virksomhetsarkitekturprosjekt må være i tråd med forretningsstrategien, og derfor får vi gjerne de fasene vi ser i figuren under.
De to viktigste rammeverkene innen virksomhetsarkitektur er:
En typisk utfordring her er at en organisasjon begynner å ta i bruk enten TOGAF eller Zachman, uten å se sammenhengen mellom de to. Ingen av de to rammeverkene gir et komplett svar på hvordan man praktisk og pragmatisk får definert et målbilde for virksomhetsarkitektur. Svaret på denne utfordringen er å fokusere på ulike abstraksjonsnivåer og perspektiver i ulike iterasjoner, og konkretisere hvilke mest sentrale arkitekturartefakter som skal leveres i hver aktivitet.
Figuren over fremhever noen av de mest sentrale konkrete arkitekturartefaktene som bør produseres i de arkitekturtunge aktivitetene i TOGAF-rammeverket. Eksempler:
Virksomhetsarkitektur og SOA
SOA (Service Oriented Architecture) er fortsatt en populær retning innen IT-arkitektur, fordi det ofte gjør skillet mellom forretning og IT mer håndterbart. Typiske gevinster man ønsker å oppnå med SOA er:
Her er det viktig å huske at forretningen gir føringer til virksomhetsarkitektur, virksomhetsarkitektur gir føringer til tjenesteorientert arkitektur, som igjen gir føringer til virksomhetsbred integrasjon. Ulike arkitekturperspektiver og arkitekturartefakter på virksomhetsnivå må derfor bidra til bedre utnyttelse av mulighetene i en tjenesteorientert arkitektur.
Målet er å lage de riktige tjenestene, og gjøre de tjenestene gode: