Virksomhetsarkitektur skal bidra til oppnåelse av helhetlige forretnings- og IT-mål gjennom at virksomheten har et målbilde å styre prosjektene mot.
Stadig flere bedrifter i Norge tar i bruk virksomhetsarkitektur (Enterprise Architecture – EA) som et viktig verktøy for å få orden på sine forretningsprosesser og sin IT-portefølje. Du får mest verdi ut av virksomhetsarkitektur hvis målet er å støtte strategiske beslutninger og arkitekturvalg på tvers av enkeltprosjekter og forretningsområder. Det fordrer en helhetlig tilnærming som tar utgangspunkt i virksomhetens forretnings- og IT-strategi.
De fleste virksomhetsarkitektur-prosjektene jeg har vært involvert i, har startet med et relativt intensivt løp, på for eksempel 3-6 måneder, for å definere et høyt forankret, overordnet målbilde. Dette målbildet har i løpet av kort tid blitt tatt videre til prosjekter som implementerer målbildet steg for steg. På denne måten blir momentumet holdt oppe, samtidig som man raskt begynner å se verdi av arkitekturarbeidet.
Forretningsmål som ”mersalg” og kortere ”time-to-market” danner grunnlaget for virksomhetsarkitekturen (EA). Virksomhetsarkitekturen tydeliggjør og knytter sammen prosesser, informasjon, tjenester osv., og gir igjen føringer for prosjekter i virksomheten, for eksempel nye plattformer, prosessforbedringer, applikasjoner og konsolideringer.
Her vil jeg legge vekt på det første steget i utviklingen av en virksomhetsarkitektur, nemlig det initielle strategiske arbeidet. De videre stegene som etablering, oppfølging av implementeringsprosjekter og forvaltning av virksomhetsarkitekturen, er like avgjørende, men blir ikke adressert her.
Det er tre suksesskriterier jeg vil trekke fram for det initielle arbeidet:
- Iterasjoner
Ikke gjør en for omfattende og for høytflyvende big-bang engangsanalyse, som ikke er mulig å ta videre til konkrete tiltak. Legg heller opp til at målbildet detaljeres iterativt ift prioriteringen av forretningsbehovene. Selve etableringen av målbildet må dessuten gjøres gjennom flere prosjekter. - Helhetlig
Virksomhetsarkitektur skal gi deg muligheten til å ta strategiske valg på tvers av prosjekter, og må derfor ta hele virksomheten i betraktning, ikke bare enkelte forretningsdomener eller enkeltprosjekter. Virksomhetsarkitekturen skal både resultere i nye prosjekter og brukes i styring og veiledning av prosjekter som dukker opp underveis. - Tilpass rammeverket til virksomheten
I tillegg til å bruke elementer fra kjente rammeverk som TOGAF og Zachman, bruk tid på å trekke ut det som er essensielt og gir mest verdi for den aktuelle organisasjonen. På noen områder er rammeverkene mangelfulle, andre ganger for omfattende, mens ofte bør man finne inspirasjon fra en kombinasjon av flere rammeverk.
Les også Å lykkes med virksomhetsarkitektur.
Fra forretningsstrategi til verdifulle modeller
Den riktige enden å begynne i, er å sikre definerte overganger mellom forretningsstrategi og forretningsmål på den ene siden, og IT-strategi og IT-mål på den andre siden. Dette kan gjerne gjøres ved å se på sammenhenger mellom bedriftens KPIer (Key Performance Indicators) og IT-relaterte KPIer.
Før man går i gang med de konkrete arkitekturperspektivene (som forretningsarkitektur, informasjonsarkitektur, funksjonell applikasjonsarkitektur osv), er det essensielt at man oversetter KPIene og målene til kvalitetskriterier for arkitektur. Disse målene og kriteriene må være styrende for all videre modellering av ønsket arkitektur og bruk av modellene. Et eksempel på dette kan være hvordan forretningsmålet om økt mersalg kan oversettes til krav om større horisontal datakvalitet, på tvers av applikasjonsporteføljen.
Neste milepæl er å bli enige om hvilke typer modeller man ønsker å bruke for strategiske beslutninger, innen både IT og på forretningsnivå. Hvilke arkitekturperspektiver og -modeller man fokuserer på, i kontekst av hele virksomheten, avgjør hvilke muligheter virksomheten har for å kunne samordne ulike prosjekter og hva som helt konkret kan styres på strategisk nivå.
Eksempler på ulike typer modeller er:
- Prosesskart for hele virksomheten, samt modeller av kritiske forretningsprosesser, gir muligheten til å kunne velge ut kandidater for felles prosesser og business caser for prosessforbedringer.
- Modeller for applikasjonslandskap der applikasjoner ses i sammenheng med forretningsfunksjoner og forretningsenheter, gir muligheten til å velge sine strategiske applikasjoner og eventuelt strømlinjeforme applikasjonsporteføljen.
- Informasjonsarkitektur knyttet opp mot applikasjonslandskapet, åpner for å velge hvilke systemer som skal være ”master” for bestemte informasjonsdomener.
- Grensesnitt- og integrasjonsoversikt som sees i sammenheng med de ønskede prosessforbedringene, bidrar til at man kan definere riktig integrasjonsarkitektur for både prosessintegrasjon og applikasjonsintegrasjon
- Modell for tjenestearkitektur og tjenestekomposisjon sett i sammenheng med forretnings- og informasjonsarkitektur, gjør at man kan finne fram til de riktige gjenbrukbare tjenestene på tvers av forretningsenheter og systemer i en tjenesteorientert arkitektur
Det er essensielt at man klarer å definere et samlet bilde av nå-situasjonen og et målbilde for virksomhetsarkitekturen, og blant annet modellene nevnt over kan utgjøre disse helhetlige bildene av IT og virksomhet.
Med sporbare overganger fra forretningsstrategi til modeller for arkitektur, får man et målbilde som er i tråd med forretningsmålene og de overordnede IT-målene. Man kan dermed gi et veldig verdifullt bidrag til kontrollen over prosjekt- og løsningsporteføljen, slik at prosjektene sammen peker mot det målbildet man definerer for virksomhetsarkitektur, og dermed også leder mot de vedtatte forretningsmålene.
