Virksomhetsarkitektur, eller Enterprise Architecture, tar for seg hvordan en virksomhet og dens IT-teknologi henger sammen. I denne bloggposten gir jeg en beskrivelse av hva som er viktig for å lykkes med dette.
De viktigste aspektene ved virksomhetsarkitektur er de som viser sammenhengen mellom ulike perspektiver: hvilke systemer som lagrer hvilken informasjon, hvilke applikasjoner som er involvert i hvilke prosesser osv.
Virksomhetsarkitektur handler om forretningsprosesser, informasjon, applikasjoner, tjenester/integrasjoner ,teknologi og infrastruktur, drift og sikkerhet.
Hvorfor virksomhetsarkitektur?
Et viktig spørsmål er: Hvorfor skal vi definere en virksomhetsarkitektur? Det er mange gode grunner til det. En solid og gjennomtenkt virksomhetsarkitektur bidrar til å samordne informasjon, gjøre håndtering av den informasjonen enklere, det blir enklere å automatisere de riktige prosessene og det går raskere å anskaffe og integrere nye applikasjoner.
Et viktig aspekt ved virksomhetsarkitektur er at du sikrer at nye systemer og applikasjoner passer til eksisterende infrastruktur, og dermed kan du fokusere på å tilpasse IT-investeringer til faktiske forretningsmessige behov, på tvers av prosjekter og forretningsenheter.
Hvilke gevinster?
Å kartlegge virksomhetsarkitekturen og definere et målbilde på en skikkelig måte gir mange gevinster. Man unngår duplisering av informasjon, innhold og funksjonalitet, og man får applikasjoner som i høyere grad er integrert og systemer som snakker sammen.
Datakvaliteten øker og man henter ut gevinster i form av økt effektivitet og produktivitet. Man får også gjenbrukt funksjonalitet istedenfor å finne opp hjulet gang på gang.
Hvordan gjøres det?
Et virksomhetsarkitekturprosjekt må være i tråd med forretningsstrategien, og derfor får vi gjerne de fasene vi ser i figuren under.
De to viktigste rammeverkene innen virksomhetsarkitektur er:
- TOGAF (The Open Group Architecture Framework) – http://www.togaf.org
- Zachman Framework – http://www.zachmaninternational.com
En typisk utfordring her er at en organisasjon begynner å ta i bruk enten TOGAF eller Zachman, uten å se sammenhengen mellom de to. Ingen av de to rammeverkene gir et komplett svar på hvordan man praktisk og pragmatisk får definert et målbilde for virksomhetsarkitektur. Svaret på denne utfordringen er å fokusere på ulike abstraksjonsnivåer og perspektiver i ulike iterasjoner, og konkretisere hvilke mest sentrale arkitekturartefakter som skal leveres i hver aktivitet.
Figuren over fremhever noen av de mest sentrale konkrete arkitekturartefaktene som bør produseres i de arkitekturtunge aktivitetene i TOGAF-rammeverket. Eksempler:
- businessarkitektur: prosesslandskapet detaljeres til prosessmodeller i senere iterasjoner
- informasjonsarkitektur: den konseptuelle informasjonsmodellen detaljeres innen de mest aktuelle informasjonsdomenene i senere iterasjoner
Virksomhetsarkitektur og SOA
SOA (Service Oriented Architecture) er fortsatt en populær retning innen IT-arkitektur, fordi det ofte gjør skillet mellom forretning og IT mer håndterbart. Typiske gevinster man ønsker å oppnå med SOA er:
- gjenbrukbare funksjonelle enheter på tvers av forretningsenheter og prosjekter
- raskere prosessimplementering
- mer fleksibilitet i forhold til forretningsmodell
Her er det viktig å huske at forretningen gir føringer til virksomhetsarkitektur, virksomhetsarkitektur gir føringer til tjenesteorientert arkitektur, som igjen gir føringer til virksomhetsbred integrasjon. Ulike arkitekturperspektiver og arkitekturartefakter på virksomhetsnivå må derfor bidra til bedre utnyttelse av mulighetene i en tjenesteorientert arkitektur.
Målet er å lage de riktige tjenestene, og gjøre de tjenestene gode:








Managed Metadata i SharePoint 2010
Jeg har de siste dagene jobbet med et stort SharePoint 2010-anbud. Aktøren skal ha et relativt avansert system for oppfølging av all dokumentasjon og korrespondanse i forbindelse med større prosjekter. Dette har gitt meg muligheten til å teste ut Managed Metadata-funksjonaliteten i SharePoint 2010.
Og jeg må si: Dette er kraftige saker.
Vi som har jobbet med kunnskapsindeksen i eWay (et publiseringsverktøy utviklet av ErgoGroup) i noen år vet hva kategorisering og hierarkiske strukturer kan benyttes til.
Nå er dette også tilgjengelig ut av boksen i SharePoint 2010. Dette vil gjøre det både mulig og brukervennlig å håndtere større mengder innhold både i forhold til navigasjon og filtrering. Eksempelet under viser standarddialogen for å velge et element i strukturen, her en prosjektstruktur.
Blir forresten imponert over grensesnittet (GUI) i SharePoint 2010.
Ribbon-løsningen er genial.
Det er også spennende å se hvordan Microsoft har implementert dette i Office 2010. Har hørt mange kolleger og kunder som har fortvilt over DIP (Document Information Panel) i toppen av skjermen. Rett ut av boksen i SharePoint 2010 oppstår metadatafeltene på en egen oversiktelig side. Klikk på “Managed Metadata” – feltet gir samme hierarkiske dialog som den i SharePoint – slik skal det være.